Hei naturelskere, villmarkinger og venner!
For første gang i måneder begynner snøen å tine i solrike timer. Det legger seg likevel ferske lag med nysnø oppå en lang vinters snømasser og skjuler gamle dyrespor. At det finnes uansett flere og flere spor viser imidlertid dyrenes voksende aktivitet. Årstidenes skifte er påbegynt. Våren er nær.
Temaene i denne utgaven:
- SKOGSLEIR Broder Bjørn : Sverige
- Budskaper fra rovdyrene (2)
- Back to the Wild
- Sommerturer
- Vinter 2018 – vinter 2019
- Kontakt på nett
SKOGSLEIR Broder Bjørn : Sverige
Når våren blomstrer, planter spirer og gror, ungdyr utforsker verden, og det er lyst døgnet rundt, da skal vi sette opp leir i bjørnenes riket. Med våkne sanser vil vi følge deres spor, se på deres levemåte, og oppdage deres visdom for oss selv.
Tid og sted er valgt slik at vi får se rikelig med bjørnespor: Siden de våknet fra vinterdvalen, vil en binne og hennes unger ha vært aktive i hiets omkrets i mer enn en måned, og ha etterlatt mange spor. Bjørnene vil ha forlatt området litt før vår ankomst. På denne måten vil vi ikke forstyrre bjørnene, og likevel ha beste muligheter til å studere deres spor og liv.
Nylig ble min nysgjerrighet etter bjørn skjerpet på nytt; jeg hørte om binnenes strategi for å beskytte sine unger mot fiender med å søke nærhet til menneskers bodsteder. Det å danne en allianse med fienden til fienden min er en velkjent overlevelsesteknik. Men hvordan lykkes bjørnene med å oppdra sine unger så nær folk, og likevel forbli uoppdaget av dem?
Dette er et av mange fascinerende spørsmål som vi skal finne svar på i løp av uka. Vi vil få en introduksjon av forskerne i Det skandinaviske bjørneprosjektet som også vil ledsage oss til tider. Vi vil gå dypt inn på helhetlig sporelesing, dyrimitasjon og sansetrening. Og vi vil reflektere våre egne liv i lyset av nyvunnete innsikter og erfaringer.
‘Broder bjørn’ vil bli holdt på tysk som kommunikasjonsspråk, men du er velkommen som norsk- eller engelsktalende (vi kan sørge for oversettelse, hvis avtalt på forhånd). For detaljerte opplysninger, ta kontakt her:
For ytterlige informasjon om skandinaviske brunbjørn bla gjerne i Nyhetbrev-archivet.
Budskaper fra rovdyrene (2)
Spor etter store rovdyr, ikke minst dyrene selv, forteller om en overveldende livsenergi som kan lede oss til våre grenser, og som kan få oss til å utvide dem. Dette handler dagens del av serien om. Videre finnes det et tips om en unik dokumentasjon om ulv i Sveits.
Forrige måned, på ‘skitur i Nord-Østerdalens vinterland’. Vi har nettopp nådd tregrensen. Foran oss åpner det seg en vidde hvis utstrekning ennå skjules av slakt stigende lier. Mellom de siste solitære granene går et fersk spor i løssnøen. Fotspor, så store at hånda mi kan så vidt dekke den. Lange klør har gravd seg inn i snøen, fem på hver labb. Ved å trykke hendene like dypt inn i snøen, får vi et inntrykk av dyrets betydelig vekt. Mønsteret er litt uregelmessig, potene ligger i grupper på tre eller fire, mens sporgruppene ligger jevnt et stort menneskeskritt fra hverandre.
Slik går sporet i langstrakte svinger i terrenget. Bak oss går sporet mellom trærne opp en bakke, foran oss kommer det ned fra en annen kolle. Vi følger sporet oppover dit, til kollen. Selv om det ikke går helt i rett linje, synes sporet å være målrettet, som sporgruppenes rytme er stabil. Bare en gang på den ganske lange strekkningen blir rytmen avbrutt. Plutselig stoppet dyret, fotsporene er forvrengte og den løse snøen presset opp foran dem. Da synes dyret å ha trykket – det har etterlatt et avtrykk i sanktbernardshund-format i snøen. Uansett hva som hadde fått dyret til det, så fortsatte det straks sin vei. Så når vi toppen, våre blikk streifer uhindret over det åpne landskapet. Med øynene følger vi sporet i det fjerne hvor den til slutt forsvinner mellom trærne.
En uke senere er jeg på en skitur for meg selv, lokket av vær og fjell. Jeg stiger opp igjen, lar tåka ligge bak meg. Ved horisonten ser jeg platået som jeg stod på med gruppa sist. Nok en gang støtter jeg på ferske spor, som viser det samme bildet som før. Igjen holder jeg meg nær sporet på en lang strekning oppover, selv om jeg ikke alltid kan følge det direkte i ulendt terreng. Uansett bratte og uframkommelige steder har dyret beveget seg smidig og raskt, enten i trav, galopp eller hopp. Fra toppen ser jeg sporet igjen forsvinne i det fjerne mellom knauser.
En annen uke har gått. Igjen er jeg alene på skitur. I øst og i sør kan jeg gjenkjenne fjellene fra de to tidligere turene ved horisonten. Under oppstigningen støtter jeg igjen på ferske spor, åpenbart etter samme art som før. Det ser til og med ut å være samme dyret, som sporene er like i detaljene, hvor sjeldne dyrene og hvor utstrakte deres revir er. Først ser sporet så målrettet ut som vanlig. Men der det går langs en skogsbryn begynner sporet å danse og sirkle rundt, så jeg kan neppe holde oversikt. Jeg er ikke den eneste som var interessert i dette spillet: To rever fulgte sporet allerede før meg. Da blir jeg mistenksom. For omtrent hundre steg til er sporet rett og fast igjen. Så plutselig vender det til side, men snus umiddelbart og dykker ned med to hop under en ung furu, så voldsomt at revne furuskudd ligger spredt på bakken. Flata under furua er trampet, og den ble også undersøkt av revene. Bak træet kommer sporet fram igjen, bare for å lede noen få skritt videre til et annet trampet felt. Noen dotter fint hvit hår, samt noen fliser skinn er alt som er igjen etter måltidet som fant sted her. Og det ligger noe lort der, gulaktig, hårete, vridd og spiss. Revene var også her, men det ser ikke ut at de fikk å være med på festen. Sporet av min – etter hvert kan jeg si – ny bekjent går videre gjennom landskapet, fortsatt etterfulgt av revene. Det begynner å skumre, derfor gir jeg opp sporet.
Da jeg vender tilbake neste dag krysser jeg flere ferske spor av min nye venn allerede på veien dit. Jeg forsøker å få oversikt over dens bevegelser, og slik som jeg nå undersøker området synes det at dyret har gjort det samme tidligere på morgenen. Men resultatet forblir fragmentarisk, dyrets spor strekker seg langt utover min rekkevide, og jeg ser meg ikke i stand til å knytte de løse endene sammen. Jeg kan bare ane hvordan de henger sammen, og jeg kan sanse dyrets vedvarende nærvær.
De store rovdyrene får meg til å møte mine grenser og leder meg utover dem, om det dreier seg om utholdenhet, hurtighet, lokal kunnskap, lokal tilknytning, våkne sanser og mye mer. Det som fascinerer meg mest, er energien som fortsatt ligger over sporene selv om dyret har passert for lenge siden. Ulv, bjørn, jerv eller gaupe får oss til å kjenne hvor overveldende livsenergi kan være, og hva det egentlig betyr å være levende. Hvor mye trenger vi denne erfaringen, vi som er i ferd med å visne foran dataskjermene våre? Jeg er dypt takknemlig for utfordringene og lærdommen de store rovdyrene gir oss.
Å lære av disse dyr, forutsetter å bruke tid, kvalitetstid, i deres nærvær. En som har viet sitt liv til ulv, er Peter Dettling. Naturfotografen og filmskaperen har dokumentert ulvenes tilbakekomst til Sveits i et fireårig prosjekt. Hvis du er interessert, se her: peterdettling.com
Back to the Wild
Ubemerket for de fleste har jeg utviklet et nytt tilbud i samarbeid med internasjonale partnere. ‘Back to the Wild’ dreier seg om selverfaring i sammenheng med overlevelse og det å leve i villmarka. I anledning til den førstkommende datoen på våren har partnerne mine publisert en beskrivelse på engelsk.
Reconnect with nature, reconnect with yourself!
‘Back to the Wild’ is a journey into raw nature. No disturbance from WiFi, work or whatsapp. Nature guides us in the journey – when we catch something we eat fish, when it rains, we get wet. Nature may trigger new insights, provoke (disturbing) questions or could even transform you. What the impact will be for you, is something you can only find out for yourself.
Find out more:
Sommerturer
Villmarksturene på sommerstid er klassikerne i mitt program. Vil du ha riktig gode villmarksopplevelser i norsk natur, er både ‘KANO VANDRING Sølensjøen og Rendals Sølen’ og ‘VANDRETUR Nomader i Nord-Østerdalen’ gode valg.
Tidsrommet mellom juli og september gir deg valget: du kan nyte høysommerens overveldende energi med lange dager og lyse netter, blåbærtida som er nærende for kropp og sjel, eller overgangen til høst når landskapet lyser opp i varme farger før den mørke tiden tar over.
Se opp for mer informasjon om turene i Nyhetbrev-archivet, der er det et videoklipp om kanoturen og andre interessante innlegg.
Detaljerte beskrivelser finnes her:
Winter 2018 – Winter 2019
En fantastisk, snørik vinter er i ferd med å slutte. Og her er rapporten om våre erfaringer med å møte og forskyve grenser, avhengighet og frihet. Og et utsyn på neste vinters datoer med tre forskjellige programmer.
Avhengighet og frihet
12.2.2018 Tilbake fra sesongens første ‘FJELLSKITUR i Nord-Østerdalens vinterland’. Vi kjenner fortsatt vinterens vind og kulde på kroppen, noe som blir oppveid av hyggelige varme fra bål og peis. Endeløsheten av himmel og jord, tryggheten av et godt felleskap. En erfaring som viser hvor sårbare og avhengige vi er, samt hvor trygge og frie vi får være. For selv om naturkreftene raser, finnes det annet som beskytter og støtter oss. En herlig og verdiful opplevelse!
Møte grenser, forskyve grenser
25.2.2018 Fjærlett løssnø, tilsnødde skoger, fjell i solskinn, ren vintermagi: dette var den siste ‘FJELLSKITUREN i Nord-Østerdalens vinterland’. Selv om det høres ut som en ubesværet opplevelse, møtt vi grenser ved hvert hjørne. Å gå på ski i terrenget, i mye løssnø? Turer med tung sekk? Hvordan ta en pause i dyp snø? Sove ute i en iskald natt? Stå opp fra en varm sovepose og kjenne sprengkulda på kroppen? Hvordan å orientere seg til tross for hull i hukommelsen? Lese dyrespor og huske dens utseende? Det som syntes umulig i begynnelsen, ble raskt til selvfølgelige gjøremål. Vi forskjøv formentlig uoverkommelige grenser og vant nye friheter. Hva kan være mer tilfredsstillende?
Faste datoer vinter 2019
Avtalene til neste vinter er allerede gjort. Er du fristet av vinteropplevelser kan du få dem her! Ta en titt på kalenderen eller les detaljerte tur- og kursbeskrivelser:
- SCHEDULE (engelsk)
- FJELLSKITUR i Nord-Østerdalens Vinterland
- VINTER VILLMARKSLEIR ild og is : Femundsmarka
- FJELLSKI VANDRING i villreinens spor : Forollhogna
Kontakt på nett
Flere og flere mennesker er i kontakt med Wilderness Life. Å dyrke disse kontakter var, og er fortsatt et godt stykke arbeid som også dere har bidratt til med deres anbefalinger. Nå er det tatt noen skritt for å gjøre det enklere å nå hverandre, og for å utdype de eksisterende kontaktene.
Den viktigste forandringen er sikkert omstillingen av min webside til ‘https’. Nettstedet skal nå være lettere å finne og lastes raskere. Dataoverføringen er nå kryptert. Når du tar kontakt eller booker online, er all input skjult, og kan bare leses av deg selv og meg. Selv om det ikke handler om svært sensitive data, er din e-postadresse eller dine spisevaner noe som ikke raker uvedkommende. Det kan hende at nettstedet ikke var tilgjengelig for noen av dere under https-omstillingen. Jeg beklager eventuelle ulemper dette kan ha forårsaket.
En annen endring handler om nyhetsbrevet. Hittil var utgavene ikke tilgjengelige enn via e-post lenke. Var den slettet, måtte du registrere deg på nytt, hvis du ønsket å lese den aktuelle eller tidligere utgaver igjen. Nå har jeg installert en direkte lenke til nyhetsbrev-arkivet i hovedmenyen, og der står alle utgaver klare for lesing. Også i eldre utgaver finnes det artikler som er verdt å leses (igjen): Nyhetbrev-archivet.
Jeg vil gjerne takke dere en gang til for å gjøre Wilderness Life kjent for flere mennesker. Publikumet har vokst jevnt, takket være alle deres bidrag! Selv om jeg midlertidig suspenderer veldedighetskampanjen* midlertidig, er jeg fortsatt takknemlig for eventuelle anbefalinger. Send gjerne videre nyhetsbrevet til venner, familie, kolleger og bekjente.
Alle som er interesserte kan bestille nyhetsbrevet her:
Bestill nyhetsbrevet
Jeg ønsker dere en fantastisk vår full av naturnærvær! Alt vel!
Hjertelig hilsen fra Tylldalen
Thoralf
* Jeg suspenderer foreløpig min veldedighetskampanje til fordel for Indigenous Environmental Network. Kanskje vil du støtte dens viktige arbeid selv. Her er internettadressen: ienearth.org/