Desember 2017
Nyhetsbrev

Hei naturelskere, villmarkinger og venner!

For mer enn en måned er det skiføre her oppe i Nord-Østerdalen. I mildvær har snøen satt seg, og det er et voksende lag med løssnø oppå. Sola står lavt og kommer knapt over tretoppene, men gir et herlig lys i varme farger, som lar deg glemme kulda. Det gamle året nærmer seg slutten, og det nye kan nesten anes. Det er en god anledning til å skrive dette nyhetsbrevet.

Her er temaene:

Skitur i Norge: Opplev snømagi (bilde)

Snømagi i Norge

Dette er tittelen til en reportasje om fjorårets ‘FJELLSKITUR i Nord-Østerdalens Vinterland’ som en begeistret gjest nettopp publiserte i skimagasinet ‘Snow’. Imponerende bilder, skildringer og videre tanker gir et personlig og levende inntrykk av turen.

Reportasjen er på tysk. Hvis du ikke forstår teksten, nyt bare bildene!

Tusen takk, Volker, for det spennende bidraget og de vakre bildene! Takk også til redaksjon og forlag til ‘Snow’ som har gjort artikkelen tilgjenglig for so mange.

Har reportasjen vekket din interesse? Her er detaljerte beskrivelser til alle mine vinterprogrammer:

Ulv, bjørn, rovdyr: Naturens lærere (bilde)

Budskaper fra rovdyrene (1)


Store rovdyr kan utløse sterke, ofte motsatte emosjoner i oss. Beundring og dyp ærefrykt på den ene, redsel og fanatisk hat på den andre siden. Det vi som vanlig ikke legger så stor merke til er hva ellers de ‘farlige’ dyrene kan gjøre med oss.

Du husker sikkert diskusjonene om ulvejakt i fjor, som fortsetter eller gjentar seg nettopp nå. Ulvevenner og -fjender krangler hardt, og denne krangelen er kjent fra mange land. Og striden gjentas med blikk på alle andre store rovdyr. Faktisk forårsaker nærværet av store rovdyr komplekse problemer for oss mennesker. Jeg har skrevet om det tidligere, se gjerne i nyhetsbrev-archivet. Men her skal jeg snakke om noe annet.

Naro-Sanfolket i dagens Botswana har muligens gjennom årtusener fortalt barna sine dette eventyret til sengetida: “For lenge siden har løvene spist mange av oss.” Og for å understreke alvoret gjentar de: “De har spist mange av oss.” Det som er kanskje verdens korteste eventyr overhørte Jon Young en gang da han var på et av hans regelmessige besøk der. Og han observerte det som så skjer: barna får store øyer, ørene synes å vokse, alle sanser våkner for fult, og barna ser, lytter, lukter, føler, sanser ut mot savannens mørket.

Når jeg – sjelden nok – støtter på rovdyrspor i norske skoger, så hender det samme med meg som med sanfolkets barn når de lytter på det usedvanlige løve-eventyret: med en gang er sansene mine våkne, og jeg opplever verdenen multidimensionalt. Egentlig skulle dette være vårt normale bevissthetsnivå, men avstumpet som vi er idag, kretser våre sanser mest rundt tankene innenfor våre hoder. Men så snubler du over en haug – unnskyld meg – lort, fult med rester av maur eller blåbær, avhengig av årstida. Og bang! våkner du i skogens her og nå, og tankene om handlelista for helga er fullstendig slettet fra hukommelsen din. Her og nå, det som ellers tar mange år med meditasjon, bjørnen skaffer deg dit i sekunder med – se ovenfor.

Det er bemerkelsesverdig at faren som kan oppstå i et rovdyrmøtet, er avverget i samme oyeblikk. For er jeg våken og til stedet, skal jeg vite i god tid hvor dyret er og hva det holder på med, slik at jeg kan unngå et møte. Dyrene selv gjør slik, det er grunnen til at vi ser dem så sjelden. Og Sanfolket og barna sine gjør det samme og kan derfor sovne sorgløs selv om sultne løver og hyener lusker rundt bygda.

Som moderne mennesker opplever vi nærværet av store rovdyr som en plage, fordi de angriper oss fra vår bevissthets mørke zoner og skremmer oss ut av den daglige tralten. Istedet kunne vi se rovdyrenes eksistens som invitasjon til å lyse opp bevissthetens blinde flekker, og slippe inn ikke bare rovdyrene, men hele verden. For at de minner oss på denne muligheten, og vekker oss opp kunne vi egentlig takke rovdyrene.

De store rovdyrene kan gjøre mye mer med oss enn bare utvide bevisstheten. Hva ellers de holder klar for oss er temaer for kommende nyhetsbrev.

Jon Young: 'The 512 Project' (bilde)

Hemmelige stier til naturnærvær

‘The 512 Project’ skal bli Jon Young sitt testamente. I hele sitt liv har han studert kulturer som fostrer nærvær. All kunnskap som han har vunnet er nå i ferd med å samles på dette ene stedet. I et begrenset tidsrom kan dere nå få tilgang til hemmelighetene som muliggjør ekte nærvær for mennesker.

‘The 512 Project’ er i kontinuerlig utvikling. Det finnes et prosjektplan som følger en naturlig livssyklus. Trinn for trinn blir de hvite flekkene i planen fylt opp, og kunnskapens mosaikk komplettert. Som en som støtter prosjektet fra begynnelsen av, fikk jeg anledning til å se på hvordan prosjektet tok form. Idag har jeg inngått partnerskap med prosjektet for å hjelpe å spre ordet og gjøre den videre utviklingen mulig.

Hvis du er interessert i å forstå hemmelighetene bak en nærværskapende kultur, gir deg ‘The 512 Project’ et detaljert og voksende innblikk bak scenen. Jeg kan anbefale det på det varmeste!

Vinter solverv i Norge: Wilderness Life (bilde)

Vendepunkt vintersolverv

Slik som vintersola holder seg mer og mer under horisonten, så krymper livets ild til bare glød, energien vender innad. Det er tid til å reflektere, og til å se framover. Før noe nytt kan oppstå, skal det gamle løses og en visjon om det kommende skapes. Det er et vendepunkt, og det er verdt til å overskrides med bevissthet.

Jeg ønsker dere alle tid og ro til å gjøre det. Bruk tid på å se tilbake på det som ga dere kontakt og nærvær i året som slutter, og finn ut hvordan dette kunne bli enda bedre i året som kommer. Se på det som har blokkert relasjonene og hvordan dette kan oppløses; det dere er gode på og hvordan dere kan få lyset til å skinne enda klarere; hvor dere ble kanskje ledet, og hvor stien kunne føre til videre; hva som har bundet dere og hva dere kan gi slipp på. Tenk dere, hva relasjonene deres kan komme til å bli, og hvordan dere kan sørge for at det blir til, trinn for trinn. Jeg håper at jeg kan bidra til det, med det jeg driver med.

Jeg ønsker å takke dere for å støtte meg og mine relasjoner gjennom året, og for å anbefale Wilderness Life til andre. Det var, og fortsatt er en stor hjelp! For hver ny påmelding til nyhetsbrevet skal jeg gi igjen 80,- kr. til Indigenous Environmental Network. Den ideelle organisasjonen støtter urfolkssamfunn i å verne om hellige steder, jorda, vannet, luft, naturressurser, helsen til både mennesker og alle andre levende vesener, samt å bygge bærekraftige samfunn.

Altså, fortell om Wilderness Life til slektninger, kollegaer, kamerater, venner og send gjerne videre dette nyhetsbrevet til dem. Alle som ønsker det kan melde seg på nyhetsbrevet her:

Bestill nyhetsbrevet

Ha en gøy lesning!

Jeg ønsker dere en rolig tid, gode festdager og et godt nytt år med rikelig naturnærvær!

Hjertelig hilsen fra Tylldalen

Thoralf

Vinter: Snøleir i Femundsmarka (bilde)

PS: Jeg beklager mulige språkfeil i nyhetsbrevet; mitt morsmål er ikke norsk, og jeg øver fortsatt.

Videre til startsiden

Og til nyhetsbrev-arkivet